"Karens jul" handler om en fattig jente som ikke har det så bra. Hun bor i et lite ferjehus nede med kaia i Kristiania. Her blir hun funnet av en politimann, og viser fram barnet sitt. Karen vet ikke hvem faren til barnet er, og politimannen ber Karen om å forlate området, og eventuelt gå til et fattighus, men det ville ikke hun. Politimannen lar henne etterhvert vær i fred. Litt senere kommer politimannen tilbake, og finner Karen og barnet død. Etter dette ble ferjehuset revet.
Ferjehuset står som et bilde av Karens tragiske skjebne på den måten at den illustrerer alle de fattige som ikke har noen plass å bo, og må ta seg til rette med det de finner. Karen hadde ingen annen plass å være, så dette var hennes eneste mulighet mens hun ventet på at madam Olsen skulle komme hjem. Amalie Skram viser oss hvordan de fattige levde, og hvor hardt en kald jul var. Karen følte seg forfalent og ubetydelig, akkurat som ferjehuset var.
Politimannen får ferjehuset revet på slutten av historia, og dette tror jeg er et symbol på klasseforskjellene, da historia avslutter med '''Det skulle ikke stå der som et tilholdsted for alskens løsgjengere''. Dette får meg til å tro at isteden for å gjøre noe med problemet, ville de bare glemme det, og gå videre med livet sitt som ingenting hadde skjedd.
Historien er veldig tragisk og uromantisk, og blir skildra veldig negativt. Dette er typiske naturalistiske trekk, som er en kunstretning innen realismen som går på å skildre verden så pessimistisk og negativt som mulig. Det er åpenbart at Amalie Skram ville sette fokus på hvor dårlig fattige folk hadde det, og vi ser i stor grad klasseforskjellen.
Karens jul er òg veldig detaljert og har mye skildringer av personer og miljøet, noe som også er naturalistiske trekk. Dialogene skjer på dialekt, som også er et kjennetegn ved naturalismen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar